hits

Bruk avgiftene for å styrke folkehelsa!

I dag regnes en million nordmenn som overvektige, og blant disse finner vi over 100 000 sykelig overvektige, som har en BMI på 35 eller mer. Og tallet øker i store deler av verden, også i Norge.

Politikernes svar på hvordan vi skal redusere overvektsproblematikken har vært å skape holdningskampanjer som oppfordrer til sunnere livsstil, gjennom mer fysisk aktivitet et sunnere kosthold. Det er vel og bra det, men det virker ikke godt nok. Vi må gjøre mer og tenke nytt.

I kampen mot overvekt og fedme trenger vi politikere som vil angripe utfordringen ved å se på nye løsninger, og som omsetter politisk vilje til konkret handling. Vi vet at pris og tilgjengelighet er de to faktorene som påvirker vår forbrukeratferd mest. Tilgangen til sunne mat- og drikkevarer og fysisk aktivitet kan næringslivet og de frivillige organisasjonene løse. Men å gjøre det billigere å ta sunne valg enn usunne valg, det er et politisk spørsmål.

I morgen legger regjeringen frem statsbudsjettet for 2015. Det er på tide at landets politikere lar det lønne seg for lommeboken å velge sunt. Jeg oppfordrer derfor Siv Jensen og Bent Høie til å gjøre det vi vet virker: Ta prismekanismen i bruk for å bedre folkehelsen. Vi har ikke råd til ikke å gjøre dette nå!

 

1. Fjerne avgiften på sukkerfri brus

I 2013 fikk vi i oss 38 000 tonn raffinert sukker fra brus og saft. Det tilsvarer 7,5 kilo per innbygger. I dag er det sukkeravgift både på sukkerfri brus og vanlig sukkerholdig brus. Og avgiftssatsen er helt lik, 3,12 kroner per liter, selv om vi vet at lettbrusen er et sunnere og langt mindre kalorifattig alternativ enn sukkerholdig brus. Vi mener at regjeringen må redusere eller fjerne avgiften på sukkerfri brus. Det vil stimulere forbrukerne til å velge kalorifrie alternativer som kan redusere sukkerinntaket dramatisk. For å kompensere for statens inntektstap, kan man heller øke avgiften på sukkerholdig brus tilsvarende.

Dette er ikke et nytt forslag. Allerede i statsbudsjettet for 2006 foreslå daværende finansminister Per Kristian Foss å fjerne avgiften på lettbrus. Etter valget la den rødgrønne regjeringen forslaget i skuffen fordi de mente det var usikkerhet rundt helsevirkningene av kunstige søtstoffer som aspartam. Det er det ikke nå lenger: Det europeiske matsikkerhetsorganet EFSA, konkluderte i en omfattende risikoanalyse i 2013, basert på 30 års forskning, at søtstoffene som i dag benyttes i drikkevarer som saft og brus, ikke innebærer noen helserisiko. Dette støttes også opp av den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet sine vurderinger fra 2007 og 2013.

 

2. Fjerne momsen på frukt og grønt

En stor andel frukt og grønt er vesentlig i ethvert sunt kosthold. Dessverre ser vi at det norske kostholdet fremdeles henger sammen med status og inntekt. Dagligvarebransjen har de siste årene gjort mye for å fremheve frukt og grønt, både gjennom butikkplassering og hard priskonkurranse. Nå må også myndighetene bidra konkret. Stadige «Fem om dagen» -kampanjer er ikke nok. Ved å fjerne momsen på frukt og grønt vil vi gjøre varene billigere, og mer tilgjengelig ? ikke minst for dem som handler med en slunken lommebok.

 

3. Gjøre all trening betalt av arbeidsgiver skattefri

Bevegelse og aktivitet er en av to faktorer som er avgjørende for folkehelsen. Trening, enten den er gratis, betalt av arbeidsgiver eller av egen lomme, er en nødvendighet for et friskt og godt liv.

I dag er det et kronglete regelverk som definerer hvordan trening betalt av arbeidsgiver skal beskattes. Man kan for eksempel trene skattefritt i bedriftens eget treningsrom eller på helsestudio om det leies til fellestreninger. Men dersom bedriften betaler treningskortet ditt på Sats eller årsavgiften i fotballklubben, må du skatte. Vi mener det er utelukkende positivt at mange arbeidsgivere betaler sine ansatte treningsmedlemskap og tilrettelegger for trening i arbeidstiden. Et enkelt og godt tiltak for å forenkle hverdagen for norske bedrifter, og ikke minst styrke treningsviljen, vil derfor være å fjerne fordelsbeskatningen på trening betalt av arbeidsgiver.

 

God folkehelsepolitikk handler om å legge til rette for at folk selv kan ta sunne valg i hverdagen. Men det er ikke nok å oppfordre til å ta sunne valg når det kommer til valg av mat, drikke og trening.

Oppfordringen bør være i form av konkrete insentiver, ikke pekefingre.

Norske politikere kan ikke lenger sitte stille og se på at nordmenn blir stadig feitere. Vi har ikke råd til å vente lenger, nå må vi handle, og det er på tide å appellere til lommeboken. Det bør klinge godt i de borgerlige partienes ører.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar