hits

Blogg

Tidenes mest ansvarsfraskrivende helseminister?

Tidligere i år oppfordret helseminister Bent Høie nordmenn om å hamstre inn, og fylle påskeegget til dagligvarebransjens store jubel. Hva vil helseministeren ha prisdumping på denne høsten?
Det kan også virke som om han skyver Reitan & Co foran seg og lar matvarebransjen styre regjeringens tiltak for bedret folkehelse, når han setter ned sitt eget råd bestående av bransjen for å komme opp med hvilke tiltak som skal til for å redusere overvekt. Jeg er enig i at vi må ha med bransjen på laget skal vi redusere fedme, men ikke utelukkende på bransjens premisser, slik det virker som om Høie legger opp til.



La meg bare gjøre det helt klart, det er hverken Rema eller Coop som har ansvar for hva vi kjøper og hva vi spiser, men de har ansvar for hva de tilbyr forbrukerne. Hvis de ønsker å fremme stor omsetning av sukkerholdige produkter, ja så dumper de prisene på dette, og gjør det lett tilgjengelig. I år har de gjort det flere runder med helseministerens velsignelse.

Mens Reitan og Coop-ledelsen kan juble hver gang vi fyller handlevogna med Cola og sjokolade, er det kommende helseministere som får regninga.

Verdens helseorganisasjon har sagt at vår tids største helseutfordring er overvekt og fedme. Norge har sluttet seg til WHO målsetting om å redusere for tidlig død av ikke smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025. Da må vi også lytte til dem, for skal vi gjøre noe med denne situasjonen, må vi gjennomføre tiltak som sikkert virker både urettferdig og gir følelse av å miste goder.

WHO er klare på at prismekanismen er det viktigste verktøyet i denne kampen. Jeg mener altså at det må på plass positive insentiver, såkalt dulting. Denne mekanismen brukes på en rekke områder i dag, som for eksempel gjennom bilavgiftene, CO2-avgiftene, alkohol- og tobakksavgiftene etc. Nå må vi tørre å bruke disse mekanismene for et sunnere Norge også. Det bør være billigere å velge sukkerfri brus fremfor sukkerholdig, billigere å velge salat fremfor ferdigpizza, og gjøre fysisk aktivitet skattefritt. Dette vil være effektive tiltak, og spare samfunnet for store helseutgifter.

Jeg skjønner at veldig mange tenker jippi! Hver gang de ser smågodt på tilbud og samtidig tenker bli kvitt han feite dobbeltmoralske fyren som vil ta fra meg påskeegget. Men det er en veldig kortsiktig tanke. Hvis vi tør å heve nesetippen og se litt fremover, og tar med i betraktningen at nesten halvparten av alle dødsfall under 70 år skyldes usunt kosthold, tobakk, lav fysisk aktivitet og rusmiddelbruk. Samtidig vet vi at over 1000 mennesker får diabetes type 2 hver eneste måned, da kjenner jeg at krokodiller, og sure smukker i løsvekt får en litt annen bi-smak. 

Den siste tiden har jeg observert en helseminister med kalde føtter, som tidligere har uttalt i media at han mener at mange som sliter med overvekt går for langt i å legge skylden på andre og at vi overvektige må erkjenne at fedme er et personlig ansvar.

- Vi har alle et ansvar for vår egen helse, men å løpe rundt å legge skylda på hverandre? Det har ikke jeg tid til. Det holder ikke å sitte stille og lukke øynene på regjeringskontoret. Det må gjøres noe Bent, for det er ikke din skyld at jeg og 100.000 andre nordmenn er sykelig overvektige. Men vi har sammen muligheten til å gjøre livet enklere og sunnere for nordmenn flest.

Jeg er ikke helseminister, men jeg er leder av Folkehelsekomiteen for Arbeiderpartiet i bydel Sagene. Der har vi gjort noe konkret. Vi har innført gratis skolefrokost. Lærere, rektorer, foreldre og ikke minst barna jubler over muligheten til å spise sammen, sunt, og så beholder barna konsentrasjonen mye lengere i skolehverdagen. Det koster ikke mye, og jeg vet at vi får igjen investeringen i fremtiden. Det burde flere politikere lukke øynene opp for. Nå er det på tide å trekke hånda opp av godteriposen til Reitan, Bent! Du har nå ett år igjen til å vise at du er en handlingens mann, og ikke sitter igjen som den mest ansvarsfraskrivende helseministeren vi har hatt.

Denne kronikken sto på trykk også i Dagsavisen 6.9.16

En rausere Folkekirke, rett rundt hjørnet!

Endelig er Kirkemøtet 2016 i gang! 

For omlag 6 måneder siden gikk rekordmange medlemmer av Den Norske Kirke til valgurnene og stemte under Kirkevalget 2015. Nå er det første Kirkemøtet med den nye sammensetningen i gang og det er store forventinger til oss som ble valgt inn. 

Kirkemøtet kan beskrives som Kirkens storting, der sitter det folkevalgte representanter fra hele landet, noen uavhengige representanter, og noen fra Åpen Folkekirke. 

Vi møtes en gang i året til rådslag og for å gjøre vedtak som former kirkens fremtid. Akkurat nå sitter jeg på mitt første Kirkemøte med ganske så store fugler i magen.

Dette er et historisk kirkemøte på flere måter. Forholdet mellom stat og Kirke er over. Et over 1000 år langt ekteskap skal avløses av nye måter å organisere seg på. En annen sak som er viet mye oppmerksomhet, og som gjorde at mange gikk til valgurnene i september var ønske om at homofile skal få kunne gifte seg i kirken. 

I en uke har jeg tenkt å holde dere oppdatert om hva som skjer på Kirkemøtet 2016. I gårl åpnet Norges siste Kirkeminister møtet, neste år er hun religionsminister.

Selv holdt jeg følgende innlegg under debatten i dag: 

Kirkemøtet 2016  

Dirigenter, stortingsrepresentanter, statsråd, venner.

Altså, nå kjenner jeg kun et par håndfuller av dere enda, ettersom dette er mitt første kirkemøtet, men jeg gleder meg til å bli bedre kjent med dere den kommende uka og i de neste 4 årene. 

8. april 2014 satt jeg på jobben min i Handikapforbundet og sniktittet på kirkemøtet. Den gangen stemte flertallet i kirkemøtet nei til likekjønnet vigsel. 

Da husker jeg at utmeldingsskjema florerte i sosiale media. Spesielt blant mine unge venner. 

Apropos ung, før jeg dro hit lurte jeg litt på sammensettingen av gjengen jeg skulle tilbringe 4 år med, skal jo tross alt i første omgang leve sammen med dere en hel uke. 

Jeg spurte noen av mine venner om hvordan de trodde forsamlingen så ut. Mye grått hår, mannsdominert og relativt traust og kjedelig. 

Når jeg ser utover denne forsamlingen, kan jeg glede mine venner med at det ser ut som en relativt mangfoldig gjeng! 

Men dere, vi har et imageproblem! Årets tema er Gå å fortell, og ja jeg lover å gå ut å fortelle, og jeg skal fortelle godt. Men vi må bruke arenaer hvor ungdom og fremtiden er. Jeg tror vi må tørre litt mer! 

Vi må le litt mer, og klemme litt mer på hverandre. Når jeg er ferdig talt vil jeg oppfordre å gi en liten klem til den du sitter ved siden av, dere skal tross alt sitte der noen dager.

Men, når utmeldingsskjemaene florerte, så sa jeg til mine venner, engasjer dere, ta del.  I dag står jeg her. 

Jeg er både ydmyk, spent, og full av energi! Jeg har en stor magefølelse som dere ser. Den magefølelsen er god for fremtiden vår.

Dette er min kirke sa statsråden,  

Hva er min kirke? 

For meg er kirken en sted for ettertanke, et sted for tro, et sted for musikalske opplevelser, et lokalt verksted, et sted for en pause i hverdagen. Et sted for trygghet. 

Når jeg var barn opplevde jeg daglig mobbing, og jeg er ikke alene, hver dag opplever norske barn mobbing. 

Jeg ble mobbet fordi jeg så annerledes ut. 

Jeg var blubba, fettmonster, keiko, jeg var stygg og jeg var lat. Ikke en dag uten å være redd, uten å måtte kjenne på det å være annerledes. 

Barn må få lov til å være barn. Barn skal ikke være redde! Det er mere nok av press der ute.

Jeg mener at kirken må si et tydelig NEI til hatefulle ytringer!

Kirken må være den fremste forkjemperen for et samfunn med rom for ulikheter, mangfold, likestilling og likeverd og uten hat!

Jeg mener kirken må være det stedet der alle barn og unge kan komme uansett hvem de er, der må de kunne føle trygghet, og varme.Et sted hvor de har lyst å komme. Et rom uten hat, men fylt av kjærlighet, Takk! 

Jørgen Foss

Følg #Kirkemøtet og #GladIKirken og #Mintro på Twitter og instagrem 





Norges siste Kirkeminister og Kirkerådets avtroppende leder under åpningsmøtet. 

 

 

 

«En underlig, liten bok»

For omlag et år siden kom jeg over en liten juvel av en bok. En fantasifull liten utgivelse med tankefulle tekster og varme illustrasjoner som setter hverdagen på pause.





I dag lever vi under tidspress og det er store forventninger til oss. Da er det viktig å ha noen gode stunder og ta turen litt utenfor vårt eget liv og lene oss tilbake og inn i en verden utenfor oss selv, det var slikt jeg opplevde «En underlig, liten bok».  Boken er skrevet av en ung herremann ved navn Emil Sørum Ekberg fra Oslo som forteller at hans fascinasjon for små «dassbøker» som det heter. Altså små, enkle bøker med tekster og illustrasjoner som fikk folk til å tenke lå til grunn for dette verket. 

Han ville skape sin egne lille «dassbok» som betydde noe for han selv og som reflekterte rundt ting han selv har undret på og opplevd. Han har selv illustrert små bilder til de egenforfattede tekstene. Det å bla seg gjennom boka var som et eventyr. Hver side fikk hodet og hjerte til å tenke banke for hver sin historie. 



Jeg kjente meg igjen i mange av tekstene, jeg leste dem på min måte, fikk tankene til å fly, minnene til å storme og følelsene til å gli. 

Jeg reiste tilbake til barndommen, kjente på fremtiden og drømte meg inn i andre verdener, og opplevelser jeg virkelig trengte å besøke i min lille pause fra hverdagen.

Jeg er glad jeg fikk oppleve «En underlig, liten bok» og vil anbefale den på det varmeste som en liten personlig gave, eller som en takk for innsatsen gave!  En pause fra hverdagen! 

Du kan lese mer om hvordan du kan bestille den her

Dette er en liten skatt, som alle kan kjenne seg igjen i. God lesning! 

PS: har fått tillatelse til å vise illustrasjoner fra boka ;)






 

 

Hvor mange barn må dø før vi ser alvoret?

Påsken er rett rundt hjørnet. Mange skal på fjellet og nyte noen velfortjente fridager med ski på beina og sol i fjeset. Andre skal kanskje ha en bypåske med familie og venner. Dessverre er påskefreden overskygget av en grotesk matvarekrig, der bransjen er med å bidra til at flere barn og voksne for alvorlige livsstilssykdommer som de må slite med resten av livet.

- Joda, jeg vet at jeg høres ut som en partybrems i russetiden og moralens høye vokter midt i påskehøytiden. Men, jeg vil overhodet ikke ta fra noen barn hverken påskeegget eller fraskrive meg noe ansvar for hva jeg «døtter» i kjeften for å sitere Twitter-klanen.

Det er hverken Rema eller Coop som ansvar for hva vi kjøper og hva vi spiser, men de har ansvar for hva de tilbyr forbrukerne. Hvis de ønsker å fremme stor omsetning av godteri så dumper de prisene på dette, og gjør det lett tilgjengelig.

Verdens helseorganisasjon har sagt at vår tids største helseutfordring er overvekt og fedme. Skal vi gjøre noe med denne situasjonen, må vi gjennomføre tiltak som sikkert virker både urettferdig og gir følelse av å miste goder. WHO er klare på at prismekanismen er det viktigste verktøyet i denne kampen. Da smerter det å se en bransje som snur mekanismen på hodet og legger opp til dødelige doser sukkersjokk for kundene sine.

Vi kunne sist uke lese at i Rema-butikken på Nordsia i Steinkjer gikk 1,6 tonn smågodt unna bare i løpet av sist onsdagen og i Bergen kjøpte én kunde 70 kilo smågodt, og butikksjefer forteller at hyllene tømmes fort. (saken fortsetter under bildet)



Er dette så farlig da? Folk må jo få lov til å kose seg i påsken. Selv mannen som har det øverste ansvaret for norsk helsepolitikk gikk ut og ba folk hamstre inn og kose seg med billig smågodt.

Jeg skjønner at veldig mange tenker jippi! Billig smågodt! Men det er en veldig kortsiktig tanke. Hvis vi tør å heve nesetippen og se litt fremover, og tar med i betraktningen at nesten halvparten av alle dødsfall under 70 år skyldes usunt kosthold, tobakk, lav fysisk aktivitet og rusmiddelbruk. Samtidig vet vi at over 1000 mennesker får diabetes type 2 hver eneste måned, da kjenner jeg at krokodiller, og sure smukker i løsvekt får en litt annen bi-smak.  

Ser vi oss litt tilbake i tid så har vi tidligere gjort tiltak for å gjøre livskvaliteten vår bedre. Dette handler om å ta grep for at vår generasjon ikke skal leve kortere enn generasjonen før oss. Akkurat nå spiser nordmenn seg faktisk tilbake i tid.  

Vi har et vinmonopol som bidrar til å regulere alkoholkonsumet. Vi har en røykelov som har bidratt til å redusere tobakkinntaket kraftig. Når den ble innført var den meget upopulær, skal noen virkelig ta fra meg retten til å røyke når jeg vil, men som vi alle hyller i dag.  

Nå trenger vi klare tiltak som er med å redusere folks sukkerinntak. Det kan for eksempel være reklameforbud for produkter med svært høyt sukkerinnhold og som retter seg mot barn.

Jeg vil også oppfordre matvarebransjen til å delta i en ny konkurranse. Hvem klarer å kutte sukkerinnholdet mest på sine produkter?

Bransjen har klart å vise at det er mulig å endre saltinnholdet drastisk, med god drahjelp fra helseministeren, nå forventer jeg at Høie og bransjen finner frem lynets hastighet og starter kampen mot sukkeret i produktene vi tilbys.

Så kjære matvarebransje, takk for at dere setter ned prisen på appelsiner og andre sunne påske-varer i påsken, måtte dobbeltmoralen med prisdumping på smågodt bli erstattet neste år med overskrifter om sukkerfrie påske-varer på tilbud så gjør dere barn, unge, voksne, eldre, ja hele landet en stor tjeneste.

Jeg håper at alle får kose seg skikkelig i påsken og oppfordrer mor og far til fylle påskeegget med litt smågodt og mange opplevelser for hele familien. Bruk påskehøytiden til å kose dere sammen i friluft og gi barna gode aktivitetsvaner i tidlig alder.

Påskehilsen fra Jørgen

Nå må du våkne opp Bent!

Jeg trodde først det var en spøk, men det er det altså ikke. Statistisk sentralbyrå presenterte denne uken årsveksten i konsumprisindeksen. Der kunne de også presentere at mens matvareprisene generelt i Norge økte med 2,5%, økte prisene på frukt med 8,7 prosent fra 2014 til 2015. Hvor er logikken i dette? Nå må Bent Høie på banen å igangsette tiltak som snur pristrenden på frukt og grønt.

I dag regnes en million nordmenn som overvektige, og blant disse finner vi over 100 000 sykelig overvektige. Tallet øker i store deler av verden, også i Norge. Dette er en av vår tids største helseutfordringer.

Særlig redd er jeg for at overvekt blant barn og unge er økende. Ifølge tall fra Helsedirektoratet fra 2012, har 16 prosent av norske åtteåringer overvekt eller fedme. For 15-åringer er andelen 16-17 prosent. Tidsseriedata fra 70-tallet og frem til 2000-tallet viser en markant økning i overvekt og fedme, i alle aldersgrupper. Dette er farlige tall som jeg får vondt i magen av. Det som likevel forundrer meg mest, er hvordan helseministeren kan sove godt om natten, uten å få regjeringen til å igangsette de store tiltakene.

Vil norske myndigheter virkelig at vi skal bli sunnere?

Statistisk sentralbyrå kunne fortelle at tomater og agurk, steg henholdsvis 12,8 og 13,4 prosent fra 2014 til 2015. Hvorfor bruker ikke helseministeren og regjeringen sine muligheter til å utjevne denne ekstreme økningen?

Nå må vi bruke pris- og tilgjengelighetsmekanismer for å gjøre det vanskeligere å ta usunne valg. Nå må vi slutte å sove i timen og igangsette tiltak. Usunn mat og drikke må gjøres dyrere, og sunnere alternativer gjøres billigere.

Regjeringen sier i sin folkehelsemelding:

«Regjeringen vil gjøre det enklere å velge sunt og legge til rette for at hensynet til liv og helse i større grad skal være et premiss for samfunnsutviklingen» 

Det undrer meg å se nok en helseminister som sitter på kontoret sitt og håper på at Nordmenn ikke blir mer overvektig. Hva slags politikk er det? I kampen mot overvekt og for et sunnere Norge trenger vi myndigheter og politikere som vil angripe utfordringen ved å se på nye løsninger, og som omsetter politisk vilje til konkret handling.

Jeg mener det må på plass positive insentiver, såkalt dulting. Denne mekanismen brukes på en rekke områder i dag, som for eksempel gjennom bilavgiftene, CO2-avgiftene, alkohol- og tobakksavgiftene etc. Nå må vi tørre å bruke disse mekanismene for et sunnere Norge også. Det bør være billigere å velge sukkerfri brus fremfor sukkerholdig, billigere å velge salat fremfor ferdigpizza, og gjøre fysisk aktivitet skattefritt. Dette vil være effektive tiltak, og spare samfunnet for store helseutgifter.

Jeg vil skryte av Rema og Kiwi som i disse dager kriger om Nordmenns sunne kroner. Landets dagligvarekjeder har gjort mye for å oppmuntre nordmenn til å velge mer frukt og grønt i hverdagen. Det må de også fortsette med etter januar!

Myndighetene har derimot fremhevet holdningskampanjer som løsningen for et sunnere kosthold. Det er derfor på tide at politikerne følger opp holdningspratet. Ved å fjerne momsen på frukt og grønt vil man gjøre varegruppen mer tilgjengelig, særlig for dem som handler med en slunken lommebok.

 


Bilde Colourbox

Jeg er dritt lei maset om slanking!

I mange år har jeg deltatt i fedmedebatten, og blitt beskylt for å være ansvarsfriskrivende, handlingslammet og at jeg skylder på alle andre for min egen overvekt. Det mange ikke har klart å se, er at jeg som daværende leder av Landsforeningen for Overvektige jobbet for en større sak enn meg selv.

La meg starte med å si at jeg er dritt lei hele slankehysteriet, ja man går ned 10 kilo i januar. Men hva så? I disse dager kan du ikke komme utenom å bli prakket på det ene vidunderpulveret etter det andre. Du skal rase ned i vekt, for ikke å snakke om den sixpacken du skal få!

Tror du virkelig på det?

Hadde dette gitt en langvarig helseeffekt, ville legene for lengst skrevet det ut på blå resept. Det gjør de ikke!

1 million Nordmenn er overvektige og 100.000 sykelig overvektige. Vi kan ikke se på at Nordmenn bare blir mer og mer overvektige.

Jeg har etterlyst en samfunnsdugnad. En fellesdugnad, fordi jeg vet at vi ikke kan gjøre denne jobben alene. Vi trenger politikere, helsepersonell, frivilligheten, ja vi trenger hele samfunnet på lag skal vi klare å ta opp kampen mot overvekt og fedme i samfunnet.

Da må vi forebygge!


Jørgen innleder under fjorårets LevVel konferanse
 

Men det finnes som sagt over 100.000 nordmenn som er så overvektige at de faktisk har krav på behandling for sin sykelige overvekt. I dag kan jeg stolt være med å presentere ett verktøy for deg som er nysgjerrig, pårørende eller selv overvektig.

Har du også gått i «Googlefella»? Blitt anbefalt slankeoperasjon i Riga eller slankepulver i januar?

Behandling av fedme og overvekt trenger faglig kompetanse, kombinert med brukererfaring. Dessverre er det mange synsere og meninger der ute om overvekt og fedme. Men er det alltid informasjon med faglig bakgrunn du leser? Har Fedon eller Rohde alltid rett? Skal du måtte betale dyrt for behandling?

Jeg er ikke lege, ernæringsfysiolog eller noe annet slikt, og skal derfor ikke synse om hvordan du skal få til en livstilsending. Det overlater jeg til fagfolka å hjelpe deg med! Men jeg er tydelig på at informasjon og hjelp for behandling av overvekt skal være gratis!

 

Landsforeningen for Overvektige har i dag lansert nettportalen Lettere å leve i samarbeid med Grane-, Hattfjelldal- og Vefsn kommune, Helgelandssykehuset Mosjøen og LMS Nettverk Nord ved Nordlandssykehuset, samt Nasjonalt Senter for samhandling og telemedisin (NST)

 

Det er Landsforeningen for Overvektige som eier prosjektet som er finansiert av Extrastiftelsen.

Siden 2012 har jeg vært med i arbeidet med nettstedet Lettere å leve, som er en terskel inn i informasjon og faglig kompetanse rundt overvekt og fedme. Nettstedet er et åpent og et gratis tilbud til alle som ønsker å få mer informasjon om overvektproblematikk og råd og vink om hvordan en kan komme i gang med egne endringer. Nettstedet er et også et lærings-og mestringstilbud.

Velkommen til Nettportalen "Et lettere liv"

Jeg viser handling, og bidrar ikke bare med ord i fedmedebatten. Jeg bidrar med brukerkunnskap og er med å lage verktøy til hjelp i fedmebehandlingen. Det er jeg stolt over! Kunnskap er makt!


En liten smakebit på siden ser du her



Vi trenger en ny politikk for et sunnere Norge!

I dag er halvparten av oss overvektige, én million nordmenn har fedme og blant disse finner vi omlag 100 000 med alvorlig fedme. Og tallet øker både i Norge og i store deler av verden.

Også blant barn og unge er andelen med overvekt urovekkende: Ifølge tall fra Helsedirektoratet fra 2012, har 16 prosent av norske åtteåringer overvekt eller fedme. For 15-åringer er andelen 16-17 prosent. Norske 15-årige gutter er blant de minst fysisk aktive i Europa. 

Dette er en av vår tids største folkehelseutfordringer, og det krever en aktiv og målrettet folkehelsepolitikk. For selv om hver og en av oss har ansvar for vår egen helse, må storsamfunnet og myndighetene bidra til at det skal være enklere å ta sunne enn usunne valg. 

Politikernes svar på denne utfordringen har stort sett vært holdningskampanjer, pekefinger og offentlige kostholdsråd. Holdningskampanjer og offentlige kostholdsråd er vel og bra, men de virker ikke godt nok. Vi må gjøre mer og tenke nytt.

For noen uker siden så vi Høyres helsepolitiske talsmann Sveinnung Stensland be overvektige Nordmenn skjerpe seg. Videre sa han at de overvektige bare mangler vilje til å gå ned, og at de må ta ansvar for sin egen fedme.

Det er trist å lese at en fremtredende helsepolitiker ikke vet bedre anno 2015. Faktisk gjør det meg litt redd. 

- Det eneste Stensland bidrar til med måten han snakker om dette problemet på, er å stemple overvektige som late dyr som ligger på sofaen og spiser potetgull. Han latterliggjør alle de 100.000 nordmenn som har sykelig overvekt.

I kampen mot overvekt og fedme trenger vi politikere som vil angripe utfordringen ved å se på nye løsninger, og som omsetter politisk vilje til konkret handling. 

Jeg er selv lokal folkevalgt for Arbeiderpartiet i en bydel i Oslo, der har jeg vist politisk handlingskraft! Der har jeg vært med å innføre gratis skolefrokost til barna. Lærerne ser stor forskjell på elevenes konsentrasjon og deres evne til å mestre i lengre perioder. Hvorfor skal et slikt tilbud stoppe i bydel Sagene. Til høsten stiller jeg til Oslo Bystyre og der vil jeg jobbe for ett sunnere Oslo som tar folkehelseproblematikken på alvor. 

 

Men om vi ser på den nasjonale situasjonen nå:

I regjeringens folkehelsemelding som ble handlet rett før sommeren er det ingen mangel på gode intensjoner. Den store mangelen i folkehelsemeldingen er tiltak som virkelig monner. 

Likevel er jeg glad for merknadene som opposisjonen kom med. Dette er et skritt i riktig retning. Jeg vil likevell presisere noen tiltak jeg mener er viktig å ha et sterkere fokus på i utformingen av fremtidens folkehelsepolitikk. 

Felles er at de virker, er enkle å gjennomføre og samfunnsøkonomisk lønnsomme:

 

1. Forebygging

Mange barn har for dårlig ernæring før og under skoledagen, og er i for lite fysisk aktivitet på fritiden. Skole og barnehage er de viktigste arenaene for å utjevne disse forskjellene og det er her de viktigste tiltakene settes inn for å forebygge overvekt og fedme. 

Derfor bør vi innføre

Gratis skolefrokost og frukt og grønt i barnehage og skole: Forskning viser at mennesker som starter dagen med en sunn frokost har større sjanse for å fortsette å spise sunt resten av dagen. Mange med overvekt eller de som står i faresonen for å utvikle overvekt spiser aldri eller sjelden frokost. Dette begynner allerede i de første skoleårene. Dette er også viktig i et fattigdomsperspektiv. Derfor bør det innføres gratis skolefrokost i Norge som skal bestå av næringsriktig sunn mat. Barn/ungdom i barnehage og grunnskole skal ha gratis frukt og melkeordning/tilbud alle dager de befinner seg på disse institusjonene.

 

Én time daglig fysisk aktivitet i skolen: Dagens barn og unge er i mindre fysisk aktivitet enn tidligere. Derfor mener vi at skoledagen bør utvides slik at alle barn og unge får 1 time fysisk aktivitet hver skoledag. Dette er et tiltak som har vært diskutert i flere tiår. Nå er det på tide at det gjennomføres.

 

2. Bruke avgifts- og prismekanismen

Vi vet at pris og tilgjengelighet er de to faktorene som påvirker vår forbrukeratferd mest. Derfor må vi gjøre det blir enklere og billigere å ta sunnere valg. Denne mekanismen brukes på en rekke områder i dag, som for eksempel gjennom bilavgiftene, CO2-avgiftene, alkohol- og tobakksavgiftene etc. Vi tror at positive incentiver virker best. Det må være billigere å velge sukkerfri brus fremfor sukkerholdig, billigere å velge salat fremfor ferdigpizza, og gjøre fysisk aktivitet skattefritt. Dette vil være effektive tiltak, og spare samfunnet for store helseutgifter. 

Dette kan vi gjøre ved å

 

-Øke avgiften på sukker, og redusere den for sukkerfrie alternativerNasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten har tatt til orde for å øke sukkeravgiften. Det er jeg enig i. Men vi kan ikke bare bruke pisk: samtidig må sukkerfrie produkter bli billigere. For eksempel har sukkerfri brus i dag samme avgift som sukkerholdig. Jeg mener at regjeringen må redusere eller fjerne avgiften på sukkerfri brus og øke avgiften på sukkerholdig brus tilsvarende. Det vil stimulere forbrukerne til å velge kalorifrie alternativer som kan redusere sukkerinntaket dramatisk. I år får vi i oss over 35 000 tonn sukker årlig fra brus og saft. Det er altfor mye. To tidligere regjeringer har foreslått denne endringen uten å gjennomføre den. La oss håpe at Bent Høie og Siv Jensen klarer det denne gangen.

 

-Innføre lavere moms på frukt og grønt: En stor andel frukt og grønt er vesentlig i ethvert sunt kosthold. Dessverre ser vi at det norske kostholdet fremdeles henger sammen med status og inntekt. Dagligvarebransjen har de siste årene gjort mye for å fremheve frukt og grønt, både gjennom butikkplassering og hard priskonkurranse. Nå må også myndighetene bidra konkret. Stadige «Fem om dagen» -kampanjer er ikke nok. Ved å redusere momsen på frukt og grønt vil vi gjøre varene billigere, og mer tilgjengelig ? ikke minst for dem som handler med en slunken lommebok.

 

3. Bedre psykisk helsevern

Jeg ønsker å berømme folkehelsemeldingens tydelige fokus på psykisk helse. Fedme og psykisk helse henger sammen. Personer med fedme er overrepresentert på statistikken over personer som har angst og depresjoner. Vi må slutte å se på alvorlig fedme som et uttrykk for latskap og manglende selvkontroll. For mange er det et symptom på en psykisk helseplage som må behandles på lik linje med andre helseplager. Derfor må vi styrke skolehelsetjenesten og psykisk helsehjelp i kommunene, både for å forebygge og for å behandle.

 

God folkehelsepolitikk handler om forebygging og å legge til rette for at folk selv kan ta sunne valg i hverdagen. Det krever at gode intensjoner gjøres om til konkret politikk. Norske politikere kan ikke lenger stille seg på avventende til utviklingen av fedme i Norge. Det er ikke nok med velmente råd og nedlatende pekefingre. Tiltakene over vil være et stort steg i riktig retning for et sunnere Norge. Jeg oppfordrer lokalpolitikere og myndigheter til en samfunnsdugnad for folkehelsa.

Nå står Kirkeslaget!

 Sist søndag startet vår tids største kirkepolitiske revolusjon da Åpen Folkekirke i Oslo, som første fylke valgte sin nominasjonsliste til Kirkevalget 2015. Det er en gjeng engasjerte folk som ønsker seg en raus folkekirke uten terskel der alle er like mye verdt. De stiller seg bak et felles program slik at du vet hva du stemmer på.

 

Les programmet her:

 


Her er toppkandidatene til Åpen Folkekirke i Oslo

 Dette er ingen «væpna revolusjon», men en revolusjon fylt av kjærlighet for mer himmel på jord. Hvorfor jeg ønsker å være en del av denne bevegelsen bunner ut i et ønske om å være en deltager for en Kirke med plass til alle.

 Den 13-14 september er det Kirkevalg som arrangeres samtidig med kommunevalget. Da kan du stemme på den listen, og de kandidatene du ønsker skal styre Kirken i årene fremover. Akkurat som du stemmer hvilket parti du ønsker skal styre din kommune. Jeg er Åpen Folkekirkes 5. kandidat til Oslo Bispedømme. Med meg på listen har jeg utrolige mange ulike mennesker som har ett felles mål!

For i år er det flere lister og et faktisk demokrati ved Kirkevalget. Jeg vil at du skal stemme på listen til Åpen Folkekirke. Åpen folkekirke ønsker en kirke som fremmer menneskeverdet og motarbeider diskriminering. En kirke hvor alle skal erfare at de er hjertelig velkommen. Åpen folkekirke vil ha en kirke som løfter mennesker opp.

Når jeg ble spurt om jeg ønsket å være med å endre Kirken, var min første tanke var at jeg ikke var noen vanlig kirkegjenger. For det første løper jeg ikke ned kirkedørene klokka elleve på søndagene. Jeg banner alt for mye. Og ikke stemmer jeg Kristelig Folkeparti heller. Men er det typiske medlemmet i Den Norske Kirke en som løper ned kirkedørene klokka elleve, og stemmer Kristelig Folkeparti? Nei!

For hvem er det typiske medlemmet i Den Norske Kirke? ? Jo det er deg og meg! For 75% av oss Nordmenn er medlem av Folkekirken. Det betyr altså at det typiske Kirkemedlemmet er nokså lik deg og meg.  

 

Jeg har min tro. Jeg tror på en Gud. Jeg er usikker på i hvilken fasong eller farge. Jeg orker rett og slett ikke tro på et helvete. Jeg tror på et felleskap. Jeg tror på noe større en det som vi kan måle i penger på jorden. For meg handler troen om noe som er litt varmt, trygt og som er der, når du trenger det. Jeg er også utrolig glad for at det mangfoldet som finnes av ulike tro og livssyn i samfunnet.

 

Sent på kvelden 21. mai 2012 vedtok man en endring i Grunnloven etter at man inngikk det som kalles for kirkeforliket i Norge. Med dette vedtaket avskaffet man statskirken til fordel for Folkekirken. Med dette vedtaket fulgte mer makt til Kirken som organisasjon, men også et krav om større demokrati.

Det er ikke lenger regjeringen som oppnevner biskopene. Kongen er ikke lenger Kirkens formelle leder. Stortinget og regjering har heller ikke lenger noen oppsynsfunksjon, for å påse at kirkens teologiske læresetninger er i harmoni med norsk lov.

Nå er det medlemmene i Den Norske Kirke som har overtatt ansvaret, gjennom pålagt demokrati i Kirken. Et demokrati jeg er redd for at egentlig ikke er veldig ønsket hos de høye herrer som i dag styrer Kirken.

 

Kirkemøtet er Kirkens høyeste organ, det er som et landsmøte, det er der man vedtar utviklingen i Den Norske Kirke. For ett år siden var vi kun ett par stemmer unna av å få en mer likeverdig og likestilt Kirke, gjennom å åpne for at alle skal kunne få lov til å gifte seg i Kirken.

  
Foto: Den Norske Kirke

 

Etter Kirkemøtets Nei, florerte utmeldingsskjemaene til Den Norske Kirke på Facebook. Folk var sinte, lei seg, og forbanna. Naturlig nok. Jeg var det selv, lei meg for at nok en gang ser man at kirken styres av utdaterte menn som ikke ønsker seg en kirke med plass til alle.

Jeg kjente også en ergrelse over at folk meldte seg ut, stakk av med halen mellom beina etter et tap. I mine øyne var dette starten på slutten for Kirkens mørkemenn. Når du melder deg ut av kirken får du heller ikke muligheten til å delta i demokratiet som nå bygges opp.

Jeg er selv medlem av arbeiderpartiet. Jeg er ikke enig i alt Arbeiderpartiet står for, men jeg bruker min demokratiske medlemsmulighet til å endre partiet i retningen jeg ønsker partiet. På samme måte som du nå må bruke din rett til å stemme for en mer åpen kirke. Jeg oppfordrer deg derfor til å melde deg inn og bruke stemmeretten 13-14 september! Meld deg også gjerne inn i Åpen Folkekirke.

Meld deg inn i Den Norske Kirke her:

Meld deg inn i Åpen Folkekirke her:  

I år står kampen. I år skal demokratiet vinne. I år skal vi sammen sørge for at Kirken åpner porten og lar alle mennesker bli likeverdige! Husk: Størst av alt er Kjærligheten! ? Godt Kirkevalg!

 Les mer om Kirkevalget her:

 

 



Kjære Thorhild, ta ikke trompeten fra meg!

Jeg er utrolig stolt over å være en del av Norges største frivillige kulturbevegelse. Korpsbevegelsen har en lang tradisjon i Norge, og ingen andre land i verden kan vise til en tilsvarende skolekorpstradisjon. Vi er en av landets største talentfabrikker og hvert år starter over 8000 barn i skolekorps i Norge. Det gledelige er at barn strømmer til instrumentene som aldri før! Tenk at hver eneste dag får mange titalls tusen barn oppleve læring og mestring gjennom instrumenter over hele landet.

 I regjeringsplattformen sier man at man skal satse på bla. musikkorpsene i Norge, men hva skjer når landets nye regjering legger frem sitt første budsjett?

De gjennomfører en rekke tiltak som gjør at barna, som i dag har et trygt og varmt fritidstilbud, vil gå en kald og utrygg høst i vente. Vil Eva og Isac virkelig ha et korps å gå i til neste høst?

Gjennom å kutte midler til Voksenopplæring med 40 millioner vil korpsene alene miste tilskudd på over 3,5 millioner. Dette er midler som går direkte til korpsene og ungdommen, noe som betyr for eksempel 3500 færre trompeter neste 17. mai eller om lag 1000 barn som må gå ned Karl-Johan uten uniform. Samtidig skaper flere av forslagene til budsjett større uforutsigbarhet for kultur-Norge.

Jørgen bærer stolt fanen til Bjølsen Skoles Musikkorps ned Karl-Johan

Som mange andre norske barn, ble jeg mye mobba. Det var ikke en dag uten å bli kalt fettmonster eller blubbe. Det tærer på kroppen til et barn å gå rundt å være redd, og ikke ville gå på skolen fordi man er frykter for å bli sparket eller bli utsatt for ord som skjærer seg inn i hukommelsen for resten av livet.

For meg var korpset redningen. Det var mitt fristed, hvor jeg bare kunne være Jørgen. Det var i korpset jeg lærte brøk, fikk venner for livet, turte å stå for den jeg var, og til slutt skjønte at skal vi endre verden, så må vi faktisk engasjere oss.

Korpset var for meg stedet hvor jeg ble til Jørgen.


Jørgen i skolegården på 17 mai

Kjære Thorhild. Vær så snill, gi morgendagens barn den samme muligheten som jeg fikk. Vi trenger at du gir korpsene gode rammevilkår, ikke mer uforutsigbarhet og færre penger. Jeg er glad for midlene til Talent Norge, men hva betyr disse om vi ikke har et sted å starte musikkundervisningen?

Gi ungene et fristed for læring, inkludering og felleskap. Et stoppested i hverdagen uten reservebenk, men hvor morgendagens talenter vokser og blir til samfunnsengasjerte voksne som tar Norge videre. Korps er viktig bidragsyter i integreringen i samfunnet. Korpsenes rolle i samfunnet kan brukes til å skape identitet, og vi skal ikke glemme at selv om Ole og Ahmed ikke snakker samme språk, er tonen på trompeten den samme.

Fargerikt felleskap under Landsfestivalen i Trondheim tidligere i år Foto: NMF

I år feirer vi demokratiet, at grunnloven er 200 år. Norges Musikkorps Forbund feiret grunnloven med landsfestival i Trondheim med 10.000 deltagere. Et levende bevis på det stolte demokratiet vårt er nemlig korpsene, som marsjerer hvert år for å feire vår grunnlovsdag. Hvert enkelt korps er et sted for læring av demokratiske spørsmål. Man lærer fort om hvordan korpsene er demokratiske oppbygd og man lærer tidlig om samfunnsansvar og tar verv og roller i samfunnet. Gjennom vår samfunnsdugnad i korpset er man en sentral bidragsyter til livslang læring, økt livskvalitet og kulturbygging i hele landet.

Kjære Kulturminister, Thorhild.

I korpsene samles folk på tvers av kjønn og alder. I korpsene får man vokse med oppgavene, du arver ansvar, blir tillitsvalgt og lærer organisering. Alle får være med, og vi presterer i lag. Det er en god skole som morgendagens barn også må få oppleve!

 Hilsen Korpsentusiast og Bjølsengutt som har alt å takke Korpsbevegelsen for!


Noen fakta man kan stoppe opp ved:

- Hvert år kjøper korps opplæringstjenester for 181 millioner kroner.

- Hvert enkelt korps bruker årlig 38.000 kroner i snitt i instrumentkjøp og vedlikehold.
- Totalt betaler norske korps 5,6 millioner kroner for øvingslokaler - hvert år.
- Hvert medlem koster korpset i snitt 6.500 kroner hvert år. Kommunene bidrar i snitt med 510 koner til hvert medlem.
- Norske korps betaler årlig 51,5 millioner kroner i moms og får 30 millioner i offentlig tilskudd.
- Staten bidrar med sju prosent av hva det det koster å drive et korps. Sammen med kommunene bidrar det offentlige med til sammen med 14,5 prosent

 

Vi må dulte mer!

I dag har jeg vært på høring hos Stortingets finanskomité i forbindelse med skatte- og avgiftsdelen av statsbudsjettet.

Høringsinstituttet er en viktig del av demokratiet, og gir alle små og store organisasjoner mulighet til å legge frem sine hjertesaker for de som til slutt skal bestemme budsjettet.

Hovedbudskapet mitt var at finanskomiteen nå har en gyllen mulighet til å bruke pris enda bedre som et verktøy i folkehelsearbeidet. Vi gjør det på mange områder i dag, men bør gjøre det på enda flere. Jeg la fram de tre viktigste avgiftssakene for Landsforeningen for overvektige:

 - Sukkeravgiften på sukkerfri brus må senkes eller fjernes slik at sukkerfri brus blir billigere enn sukkerholdig brus

- Momsen på frukt og grønt må reduseres eller fjernes

- All trening betalt av arbeidsgiver må være skattefri

Jeg håper at Venstre og Kristelig folkeparti tar ansvar og løfter disse enkle grepene inn i budsjettforhandlingene med Høyre og Fremskrittspartiet. Den samfunnsøkonomiske gevinsten er stor i forhold til de beskjedne kostnadene; en avgiftsdifferensiering på brus kan endog gjøres såkalt provenynøytral og være helt gratis. 

 

 

Mange har de siste dagene sagt til meg at «det er jo bare å ta grep selv, spise sunnere og trene mer. Det er din egen feil at du er overvektig. Hvorfor roper du på staten?».

Det dette handler om er å gjøre det litt det enklere for folk flest å ta sunne valg i hverdagen. Ikke at staten skal bestemme hva man skal spise eller drikke eller hvordan man skal trene, men at det blir litt enklere for meg og deg å velge det som er best for kroppen vår. Det er god politikk.

Og ja, alle har vi i utgangspunktet ansvar for vår egen helse. Det er ingen andre sin «feil» at jeg er overvektig. Men betyr det at storsamfunnet skal holde seg helt unna og ikke hjelpe litt til der det kan?

Vi har høye avgifter på tobakk og alkohol fordi ingen av dem er spesielt sunne, og fordi vi ønsker å begrense bruken. Avgiften skal også bidra til å betale kostnadene for helseplagene tobakk- og alkoholbruk bringer med seg. Vi har høye avgifter på sterkt forurensende biler slik at folk heller skal velge mer miljøvennlige biler fordi forurensning har en kostnad for samfunnet. Det er CO2-avgift i oljesektoren slik at bransjen skal stimuleres til å utvikle miljøvennlig teknologi.

Alt dette og mye mer gjør samfunnet for å gjøre det lettere å velge det som er lurt. På samme måte som at vi gjør det billigere å velge en miljøvennlig bil fremfor en stor, skitten SUV, bør vi gjøre det billigere å velge sukkerfri brus fremfor sukkerholdig, billigere å velge salat fremfor ferdigpizza, og gjøre fysisk aktivitet skattefritt. Fordi det er effektivt. Fordi det sparer samfunnet for store helseutgifter. Og fordi vi mennesker trenger en liten dult i riktig retning, enten vi er overvektige, røyker eller liker å kjøre store biler.

I dag er én million nordmenn overvektige. Tallet øker, også blant barn. Vi må dulte mer!

For mye prat og for lite handling i folkehelsepolitikken!

I går gikk jeg ut med mine 3 krav til Siv og regjeringen for å bedre folkehelsa. Det skuffer meg å se at vi har en såpass handlingslammet regjering, som ikke ser alvoret i Folkehelsesituasjonen i Norge! Nå trenger vi tiltak, jeg har derfor som Forbundsleder i Landsforeningen for Overvektige i dag gått ut med følgende melding:

Landsforeningen for overvektige (LFO) er skuffet over regjeringens forslag til statsbudsjett. De mener fraværet av konkrete, effektive virkemidler i kampen mot overvekt er påfallende.
-Fedme og overvekt er et av vår tids store folkehelseproblemer. Vi er skuffet over at regjeringen ikke bruker denne anledningen til å gjennomføre reelle tiltak som vi vet virker. Regjeringen kan ikke lenger lukke øynene for situasjonen, sier Jørgen Foss, Forbundsleder i LFO

LFO har tidligere lansert flere forslag om bruk av avgiftsmekanismen for å gjøre det billigere å velge sunt enn usunt, blant annet fjerning av sukkeravgiften på sukkerfri brus, fjerning av moms på frukt og grønt og en fjerning av fordelsbeskatning på trening betalt av arbeidsgiver. Ingen av disse tiltakene er inkludert i forslaget til statsbudsjett.

-Det er grundig dokumentert at pris er viktig for de valgene vi gjør som forbrukere, bare se på alkohol- og tobakkspolitikken. Vi trenger ikke flere utredninger, men tiltak, sier Foss

Regjeringen har varslet at arbeidet med livsstilssykdommer skal gis en ny og mer positiv vinkling og at den vil legge vekt på positiv motivasjon i kombinasjon med tiltak som gjør det lettere for den enkelte å ta de sunne valgene.

-Å gjøre sunne mat- og drikkevarer billigere er det mest effektive tiltaket for å gjøre det lettere for folk flest å ta de sunne valgene. Vi hadde store forhåpninger til at en regjering fra Høyre og FrP ville se at en økonomisk tilnærming til folkehelsepolitikken gir gode resultater. Nå setter vi vår lit til at Stortinget ser alvoret, og igangsetter de konkrete tiltak som bedrer folkehelsen i Norge, avslutter Jørgen Foss

Bruk avgiftene for å styrke folkehelsa!

I dag regnes en million nordmenn som overvektige, og blant disse finner vi over 100 000 sykelig overvektige, som har en BMI på 35 eller mer. Og tallet øker i store deler av verden, også i Norge.

Politikernes svar på hvordan vi skal redusere overvektsproblematikken har vært å skape holdningskampanjer som oppfordrer til sunnere livsstil, gjennom mer fysisk aktivitet et sunnere kosthold. Det er vel og bra det, men det virker ikke godt nok. Vi må gjøre mer og tenke nytt.

I kampen mot overvekt og fedme trenger vi politikere som vil angripe utfordringen ved å se på nye løsninger, og som omsetter politisk vilje til konkret handling. Vi vet at pris og tilgjengelighet er de to faktorene som påvirker vår forbrukeratferd mest. Tilgangen til sunne mat- og drikkevarer og fysisk aktivitet kan næringslivet og de frivillige organisasjonene løse. Men å gjøre det billigere å ta sunne valg enn usunne valg, det er et politisk spørsmål.

I morgen legger regjeringen frem statsbudsjettet for 2015. Det er på tide at landets politikere lar det lønne seg for lommeboken å velge sunt. Jeg oppfordrer derfor Siv Jensen og Bent Høie til å gjøre det vi vet virker: Ta prismekanismen i bruk for å bedre folkehelsen. Vi har ikke råd til ikke å gjøre dette nå!

 

1. Fjerne avgiften på sukkerfri brus

I 2013 fikk vi i oss 38 000 tonn raffinert sukker fra brus og saft. Det tilsvarer 7,5 kilo per innbygger. I dag er det sukkeravgift både på sukkerfri brus og vanlig sukkerholdig brus. Og avgiftssatsen er helt lik, 3,12 kroner per liter, selv om vi vet at lettbrusen er et sunnere og langt mindre kalorifattig alternativ enn sukkerholdig brus. Vi mener at regjeringen må redusere eller fjerne avgiften på sukkerfri brus. Det vil stimulere forbrukerne til å velge kalorifrie alternativer som kan redusere sukkerinntaket dramatisk. For å kompensere for statens inntektstap, kan man heller øke avgiften på sukkerholdig brus tilsvarende.

Dette er ikke et nytt forslag. Allerede i statsbudsjettet for 2006 foreslå daværende finansminister Per Kristian Foss å fjerne avgiften på lettbrus. Etter valget la den rødgrønne regjeringen forslaget i skuffen fordi de mente det var usikkerhet rundt helsevirkningene av kunstige søtstoffer som aspartam. Det er det ikke nå lenger: Det europeiske matsikkerhetsorganet EFSA, konkluderte i en omfattende risikoanalyse i 2013, basert på 30 års forskning, at søtstoffene som i dag benyttes i drikkevarer som saft og brus, ikke innebærer noen helserisiko. Dette støttes også opp av den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet sine vurderinger fra 2007 og 2013.

 

2. Fjerne momsen på frukt og grønt

En stor andel frukt og grønt er vesentlig i ethvert sunt kosthold. Dessverre ser vi at det norske kostholdet fremdeles henger sammen med status og inntekt. Dagligvarebransjen har de siste årene gjort mye for å fremheve frukt og grønt, både gjennom butikkplassering og hard priskonkurranse. Nå må også myndighetene bidra konkret. Stadige «Fem om dagen» -kampanjer er ikke nok. Ved å fjerne momsen på frukt og grønt vil vi gjøre varene billigere, og mer tilgjengelig ? ikke minst for dem som handler med en slunken lommebok.

 

3. Gjøre all trening betalt av arbeidsgiver skattefri

Bevegelse og aktivitet er en av to faktorer som er avgjørende for folkehelsen. Trening, enten den er gratis, betalt av arbeidsgiver eller av egen lomme, er en nødvendighet for et friskt og godt liv.

I dag er det et kronglete regelverk som definerer hvordan trening betalt av arbeidsgiver skal beskattes. Man kan for eksempel trene skattefritt i bedriftens eget treningsrom eller på helsestudio om det leies til fellestreninger. Men dersom bedriften betaler treningskortet ditt på Sats eller årsavgiften i fotballklubben, må du skatte. Vi mener det er utelukkende positivt at mange arbeidsgivere betaler sine ansatte treningsmedlemskap og tilrettelegger for trening i arbeidstiden. Et enkelt og godt tiltak for å forenkle hverdagen for norske bedrifter, og ikke minst styrke treningsviljen, vil derfor være å fjerne fordelsbeskatningen på trening betalt av arbeidsgiver.

 

God folkehelsepolitikk handler om å legge til rette for at folk selv kan ta sunne valg i hverdagen. Men det er ikke nok å oppfordre til å ta sunne valg når det kommer til valg av mat, drikke og trening.

Oppfordringen bør være i form av konkrete insentiver, ikke pekefingre.

Norske politikere kan ikke lenger sitte stille og se på at nordmenn blir stadig feitere. Vi har ikke råd til å vente lenger, nå må vi handle, og det er på tide å appellere til lommeboken. Det bør klinge godt i de borgerlige partienes ører.