hits

april 2016

En rausere Folkekirke, rett rundt hjørnet!

Endelig er Kirkemøtet 2016 i gang! 

For omlag 6 måneder siden gikk rekordmange medlemmer av Den Norske Kirke til valgurnene og stemte under Kirkevalget 2015. Nå er det første Kirkemøtet med den nye sammensetningen i gang og det er store forventinger til oss som ble valgt inn. 

Kirkemøtet kan beskrives som Kirkens storting, der sitter det folkevalgte representanter fra hele landet, noen uavhengige representanter, og noen fra Åpen Folkekirke. 

Vi møtes en gang i året til rådslag og for å gjøre vedtak som former kirkens fremtid. Akkurat nå sitter jeg på mitt første Kirkemøte med ganske så store fugler i magen.

Dette er et historisk kirkemøte på flere måter. Forholdet mellom stat og Kirke er over. Et over 1000 år langt ekteskap skal avløses av nye måter å organisere seg på. En annen sak som er viet mye oppmerksomhet, og som gjorde at mange gikk til valgurnene i september var ønske om at homofile skal få kunne gifte seg i kirken. 

I en uke har jeg tenkt å holde dere oppdatert om hva som skjer på Kirkemøtet 2016. I gårl åpnet Norges siste Kirkeminister møtet, neste år er hun religionsminister.

Selv holdt jeg følgende innlegg under debatten i dag: 

Kirkemøtet 2016  

Dirigenter, stortingsrepresentanter, statsråd, venner.

Altså, nå kjenner jeg kun et par håndfuller av dere enda, ettersom dette er mitt første kirkemøtet, men jeg gleder meg til å bli bedre kjent med dere den kommende uka og i de neste 4 årene. 

8. april 2014 satt jeg på jobben min i Handikapforbundet og sniktittet på kirkemøtet. Den gangen stemte flertallet i kirkemøtet nei til likekjønnet vigsel. 

Da husker jeg at utmeldingsskjema florerte i sosiale media. Spesielt blant mine unge venner. 

Apropos ung, før jeg dro hit lurte jeg litt på sammensettingen av gjengen jeg skulle tilbringe 4 år med, skal jo tross alt i første omgang leve sammen med dere en hel uke. 

Jeg spurte noen av mine venner om hvordan de trodde forsamlingen så ut. Mye grått hår, mannsdominert og relativt traust og kjedelig. 

Når jeg ser utover denne forsamlingen, kan jeg glede mine venner med at det ser ut som en relativt mangfoldig gjeng! 

Men dere, vi har et imageproblem! Årets tema er Gå å fortell, og ja jeg lover å gå ut å fortelle, og jeg skal fortelle godt. Men vi må bruke arenaer hvor ungdom og fremtiden er. Jeg tror vi må tørre litt mer! 

Vi må le litt mer, og klemme litt mer på hverandre. Når jeg er ferdig talt vil jeg oppfordre å gi en liten klem til den du sitter ved siden av, dere skal tross alt sitte der noen dager.

Men, når utmeldingsskjemaene florerte, så sa jeg til mine venner, engasjer dere, ta del.  I dag står jeg her. 

Jeg er både ydmyk, spent, og full av energi! Jeg har en stor magefølelse som dere ser. Den magefølelsen er god for fremtiden vår.

Dette er min kirke sa statsråden,  

Hva er min kirke? 

For meg er kirken en sted for ettertanke, et sted for tro, et sted for musikalske opplevelser, et lokalt verksted, et sted for en pause i hverdagen. Et sted for trygghet. 

Når jeg var barn opplevde jeg daglig mobbing, og jeg er ikke alene, hver dag opplever norske barn mobbing. 

Jeg ble mobbet fordi jeg så annerledes ut. 

Jeg var blubba, fettmonster, keiko, jeg var stygg og jeg var lat. Ikke en dag uten å være redd, uten å måtte kjenne på det å være annerledes. 

Barn må få lov til å være barn. Barn skal ikke være redde! Det er mere nok av press der ute.

Jeg mener at kirken må si et tydelig NEI til hatefulle ytringer!

Kirken må være den fremste forkjemperen for et samfunn med rom for ulikheter, mangfold, likestilling og likeverd og uten hat!

Jeg mener kirken må være det stedet der alle barn og unge kan komme uansett hvem de er, der må de kunne føle trygghet, og varme.Et sted hvor de har lyst å komme. Et rom uten hat, men fylt av kjærlighet, Takk! 

Jørgen Foss

Følg #Kirkemøtet og #GladIKirken og #Mintro på Twitter og instagrem 





Norges siste Kirkeminister og Kirkerådets avtroppende leder under åpningsmøtet. 

 

 

 

«En underlig, liten bok»

For omlag et år siden kom jeg over en liten juvel av en bok. En fantasifull liten utgivelse med tankefulle tekster og varme illustrasjoner som setter hverdagen på pause.





I dag lever vi under tidspress og det er store forventninger til oss. Da er det viktig å ha noen gode stunder og ta turen litt utenfor vårt eget liv og lene oss tilbake og inn i en verden utenfor oss selv, det var slikt jeg opplevde «En underlig, liten bok».  Boken er skrevet av en ung herremann ved navn Emil Sørum Ekberg fra Oslo som forteller at hans fascinasjon for små «dassbøker» som det heter. Altså små, enkle bøker med tekster og illustrasjoner som fikk folk til å tenke lå til grunn for dette verket. 

Han ville skape sin egne lille «dassbok» som betydde noe for han selv og som reflekterte rundt ting han selv har undret på og opplevd. Han har selv illustrert små bilder til de egenforfattede tekstene. Det å bla seg gjennom boka var som et eventyr. Hver side fikk hodet og hjerte til å tenke banke for hver sin historie. 



Jeg kjente meg igjen i mange av tekstene, jeg leste dem på min måte, fikk tankene til å fly, minnene til å storme og følelsene til å gli. 

Jeg reiste tilbake til barndommen, kjente på fremtiden og drømte meg inn i andre verdener, og opplevelser jeg virkelig trengte å besøke i min lille pause fra hverdagen.

Jeg er glad jeg fikk oppleve «En underlig, liten bok» og vil anbefale den på det varmeste som en liten personlig gave, eller som en takk for innsatsen gave!  En pause fra hverdagen! 

Du kan lese mer om hvordan du kan bestille den her

Dette er en liten skatt, som alle kan kjenne seg igjen i. God lesning! 

PS: har fått tillatelse til å vise illustrasjoner fra boka ;)