hits

juli 2015

Vi trenger en ny politikk for et sunnere Norge!

I dag er halvparten av oss overvektige, én million nordmenn har fedme og blant disse finner vi omlag 100 000 med alvorlig fedme. Og tallet øker både i Norge og i store deler av verden.

Også blant barn og unge er andelen med overvekt urovekkende: Ifølge tall fra Helsedirektoratet fra 2012, har 16 prosent av norske åtteåringer overvekt eller fedme. For 15-åringer er andelen 16-17 prosent. Norske 15-årige gutter er blant de minst fysisk aktive i Europa. 

Dette er en av vår tids største folkehelseutfordringer, og det krever en aktiv og målrettet folkehelsepolitikk. For selv om hver og en av oss har ansvar for vår egen helse, må storsamfunnet og myndighetene bidra til at det skal være enklere å ta sunne enn usunne valg. 

Politikernes svar på denne utfordringen har stort sett vært holdningskampanjer, pekefinger og offentlige kostholdsråd. Holdningskampanjer og offentlige kostholdsråd er vel og bra, men de virker ikke godt nok. Vi må gjøre mer og tenke nytt.

For noen uker siden så vi Høyres helsepolitiske talsmann Sveinnung Stensland be overvektige Nordmenn skjerpe seg. Videre sa han at de overvektige bare mangler vilje til å gå ned, og at de må ta ansvar for sin egen fedme.

Det er trist å lese at en fremtredende helsepolitiker ikke vet bedre anno 2015. Faktisk gjør det meg litt redd. 

- Det eneste Stensland bidrar til med måten han snakker om dette problemet på, er å stemple overvektige som late dyr som ligger på sofaen og spiser potetgull. Han latterliggjør alle de 100.000 nordmenn som har sykelig overvekt.

I kampen mot overvekt og fedme trenger vi politikere som vil angripe utfordringen ved å se på nye løsninger, og som omsetter politisk vilje til konkret handling. 

Jeg er selv lokal folkevalgt for Arbeiderpartiet i en bydel i Oslo, der har jeg vist politisk handlingskraft! Der har jeg vært med å innføre gratis skolefrokost til barna. Lærerne ser stor forskjell på elevenes konsentrasjon og deres evne til å mestre i lengre perioder. Hvorfor skal et slikt tilbud stoppe i bydel Sagene. Til høsten stiller jeg til Oslo Bystyre og der vil jeg jobbe for ett sunnere Oslo som tar folkehelseproblematikken på alvor. 

 

Men om vi ser på den nasjonale situasjonen nå:

I regjeringens folkehelsemelding som ble handlet rett før sommeren er det ingen mangel på gode intensjoner. Den store mangelen i folkehelsemeldingen er tiltak som virkelig monner. 

Likevel er jeg glad for merknadene som opposisjonen kom med. Dette er et skritt i riktig retning. Jeg vil likevell presisere noen tiltak jeg mener er viktig å ha et sterkere fokus på i utformingen av fremtidens folkehelsepolitikk. 

Felles er at de virker, er enkle å gjennomføre og samfunnsøkonomisk lønnsomme:

 

1. Forebygging

Mange barn har for dårlig ernæring før og under skoledagen, og er i for lite fysisk aktivitet på fritiden. Skole og barnehage er de viktigste arenaene for å utjevne disse forskjellene og det er her de viktigste tiltakene settes inn for å forebygge overvekt og fedme. 

Derfor bør vi innføre

Gratis skolefrokost og frukt og grønt i barnehage og skole: Forskning viser at mennesker som starter dagen med en sunn frokost har større sjanse for å fortsette å spise sunt resten av dagen. Mange med overvekt eller de som står i faresonen for å utvikle overvekt spiser aldri eller sjelden frokost. Dette begynner allerede i de første skoleårene. Dette er også viktig i et fattigdomsperspektiv. Derfor bør det innføres gratis skolefrokost i Norge som skal bestå av næringsriktig sunn mat. Barn/ungdom i barnehage og grunnskole skal ha gratis frukt og melkeordning/tilbud alle dager de befinner seg på disse institusjonene.

 

Én time daglig fysisk aktivitet i skolen: Dagens barn og unge er i mindre fysisk aktivitet enn tidligere. Derfor mener vi at skoledagen bør utvides slik at alle barn og unge får 1 time fysisk aktivitet hver skoledag. Dette er et tiltak som har vært diskutert i flere tiår. Nå er det på tide at det gjennomføres.

 

2. Bruke avgifts- og prismekanismen

Vi vet at pris og tilgjengelighet er de to faktorene som påvirker vår forbrukeratferd mest. Derfor må vi gjøre det blir enklere og billigere å ta sunnere valg. Denne mekanismen brukes på en rekke områder i dag, som for eksempel gjennom bilavgiftene, CO2-avgiftene, alkohol- og tobakksavgiftene etc. Vi tror at positive incentiver virker best. Det må være billigere å velge sukkerfri brus fremfor sukkerholdig, billigere å velge salat fremfor ferdigpizza, og gjøre fysisk aktivitet skattefritt. Dette vil være effektive tiltak, og spare samfunnet for store helseutgifter. 

Dette kan vi gjøre ved å

 

-Øke avgiften på sukker, og redusere den for sukkerfrie alternativerNasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten har tatt til orde for å øke sukkeravgiften. Det er jeg enig i. Men vi kan ikke bare bruke pisk: samtidig må sukkerfrie produkter bli billigere. For eksempel har sukkerfri brus i dag samme avgift som sukkerholdig. Jeg mener at regjeringen må redusere eller fjerne avgiften på sukkerfri brus og øke avgiften på sukkerholdig brus tilsvarende. Det vil stimulere forbrukerne til å velge kalorifrie alternativer som kan redusere sukkerinntaket dramatisk. I år får vi i oss over 35 000 tonn sukker årlig fra brus og saft. Det er altfor mye. To tidligere regjeringer har foreslått denne endringen uten å gjennomføre den. La oss håpe at Bent Høie og Siv Jensen klarer det denne gangen.

 

-Innføre lavere moms på frukt og grønt: En stor andel frukt og grønt er vesentlig i ethvert sunt kosthold. Dessverre ser vi at det norske kostholdet fremdeles henger sammen med status og inntekt. Dagligvarebransjen har de siste årene gjort mye for å fremheve frukt og grønt, både gjennom butikkplassering og hard priskonkurranse. Nå må også myndighetene bidra konkret. Stadige «Fem om dagen» -kampanjer er ikke nok. Ved å redusere momsen på frukt og grønt vil vi gjøre varene billigere, og mer tilgjengelig ? ikke minst for dem som handler med en slunken lommebok.

 

3. Bedre psykisk helsevern

Jeg ønsker å berømme folkehelsemeldingens tydelige fokus på psykisk helse. Fedme og psykisk helse henger sammen. Personer med fedme er overrepresentert på statistikken over personer som har angst og depresjoner. Vi må slutte å se på alvorlig fedme som et uttrykk for latskap og manglende selvkontroll. For mange er det et symptom på en psykisk helseplage som må behandles på lik linje med andre helseplager. Derfor må vi styrke skolehelsetjenesten og psykisk helsehjelp i kommunene, både for å forebygge og for å behandle.

 

God folkehelsepolitikk handler om forebygging og å legge til rette for at folk selv kan ta sunne valg i hverdagen. Det krever at gode intensjoner gjøres om til konkret politikk. Norske politikere kan ikke lenger stille seg på avventende til utviklingen av fedme i Norge. Det er ikke nok med velmente råd og nedlatende pekefingre. Tiltakene over vil være et stort steg i riktig retning for et sunnere Norge. Jeg oppfordrer lokalpolitikere og myndigheter til en samfunnsdugnad for folkehelsa.