hits

oktober 2014

Vi må dulte mer!

I dag har jeg vært på høring hos Stortingets finanskomité i forbindelse med skatte- og avgiftsdelen av statsbudsjettet.

Høringsinstituttet er en viktig del av demokratiet, og gir alle små og store organisasjoner mulighet til å legge frem sine hjertesaker for de som til slutt skal bestemme budsjettet.

Hovedbudskapet mitt var at finanskomiteen nå har en gyllen mulighet til å bruke pris enda bedre som et verktøy i folkehelsearbeidet. Vi gjør det på mange områder i dag, men bør gjøre det på enda flere. Jeg la fram de tre viktigste avgiftssakene for Landsforeningen for overvektige:

 - Sukkeravgiften på sukkerfri brus må senkes eller fjernes slik at sukkerfri brus blir billigere enn sukkerholdig brus

- Momsen på frukt og grønt må reduseres eller fjernes

- All trening betalt av arbeidsgiver må være skattefri

Jeg håper at Venstre og Kristelig folkeparti tar ansvar og løfter disse enkle grepene inn i budsjettforhandlingene med Høyre og Fremskrittspartiet. Den samfunnsøkonomiske gevinsten er stor i forhold til de beskjedne kostnadene; en avgiftsdifferensiering på brus kan endog gjøres såkalt provenynøytral og være helt gratis. 

 

 

Mange har de siste dagene sagt til meg at «det er jo bare å ta grep selv, spise sunnere og trene mer. Det er din egen feil at du er overvektig. Hvorfor roper du på staten?».

Det dette handler om er å gjøre det litt det enklere for folk flest å ta sunne valg i hverdagen. Ikke at staten skal bestemme hva man skal spise eller drikke eller hvordan man skal trene, men at det blir litt enklere for meg og deg å velge det som er best for kroppen vår. Det er god politikk.

Og ja, alle har vi i utgangspunktet ansvar for vår egen helse. Det er ingen andre sin «feil» at jeg er overvektig. Men betyr det at storsamfunnet skal holde seg helt unna og ikke hjelpe litt til der det kan?

Vi har høye avgifter på tobakk og alkohol fordi ingen av dem er spesielt sunne, og fordi vi ønsker å begrense bruken. Avgiften skal også bidra til å betale kostnadene for helseplagene tobakk- og alkoholbruk bringer med seg. Vi har høye avgifter på sterkt forurensende biler slik at folk heller skal velge mer miljøvennlige biler fordi forurensning har en kostnad for samfunnet. Det er CO2-avgift i oljesektoren slik at bransjen skal stimuleres til å utvikle miljøvennlig teknologi.

Alt dette og mye mer gjør samfunnet for å gjøre det lettere å velge det som er lurt. På samme måte som at vi gjør det billigere å velge en miljøvennlig bil fremfor en stor, skitten SUV, bør vi gjøre det billigere å velge sukkerfri brus fremfor sukkerholdig, billigere å velge salat fremfor ferdigpizza, og gjøre fysisk aktivitet skattefritt. Fordi det er effektivt. Fordi det sparer samfunnet for store helseutgifter. Og fordi vi mennesker trenger en liten dult i riktig retning, enten vi er overvektige, røyker eller liker å kjøre store biler.

I dag er én million nordmenn overvektige. Tallet øker, også blant barn. Vi må dulte mer!

For mye prat og for lite handling i folkehelsepolitikken!

I går gikk jeg ut med mine 3 krav til Siv og regjeringen for å bedre folkehelsa. Det skuffer meg å se at vi har en såpass handlingslammet regjering, som ikke ser alvoret i Folkehelsesituasjonen i Norge! Nå trenger vi tiltak, jeg har derfor som Forbundsleder i Landsforeningen for Overvektige i dag gått ut med følgende melding:

Landsforeningen for overvektige (LFO) er skuffet over regjeringens forslag til statsbudsjett. De mener fraværet av konkrete, effektive virkemidler i kampen mot overvekt er påfallende.
-Fedme og overvekt er et av vår tids store folkehelseproblemer. Vi er skuffet over at regjeringen ikke bruker denne anledningen til å gjennomføre reelle tiltak som vi vet virker. Regjeringen kan ikke lenger lukke øynene for situasjonen, sier Jørgen Foss, Forbundsleder i LFO

LFO har tidligere lansert flere forslag om bruk av avgiftsmekanismen for å gjøre det billigere å velge sunt enn usunt, blant annet fjerning av sukkeravgiften på sukkerfri brus, fjerning av moms på frukt og grønt og en fjerning av fordelsbeskatning på trening betalt av arbeidsgiver. Ingen av disse tiltakene er inkludert i forslaget til statsbudsjett.

-Det er grundig dokumentert at pris er viktig for de valgene vi gjør som forbrukere, bare se på alkohol- og tobakkspolitikken. Vi trenger ikke flere utredninger, men tiltak, sier Foss

Regjeringen har varslet at arbeidet med livsstilssykdommer skal gis en ny og mer positiv vinkling og at den vil legge vekt på positiv motivasjon i kombinasjon med tiltak som gjør det lettere for den enkelte å ta de sunne valgene.

-Å gjøre sunne mat- og drikkevarer billigere er det mest effektive tiltaket for å gjøre det lettere for folk flest å ta de sunne valgene. Vi hadde store forhåpninger til at en regjering fra Høyre og FrP ville se at en økonomisk tilnærming til folkehelsepolitikken gir gode resultater. Nå setter vi vår lit til at Stortinget ser alvoret, og igangsetter de konkrete tiltak som bedrer folkehelsen i Norge, avslutter Jørgen Foss

Bruk avgiftene for å styrke folkehelsa!

I dag regnes en million nordmenn som overvektige, og blant disse finner vi over 100 000 sykelig overvektige, som har en BMI på 35 eller mer. Og tallet øker i store deler av verden, også i Norge.

Politikernes svar på hvordan vi skal redusere overvektsproblematikken har vært å skape holdningskampanjer som oppfordrer til sunnere livsstil, gjennom mer fysisk aktivitet et sunnere kosthold. Det er vel og bra det, men det virker ikke godt nok. Vi må gjøre mer og tenke nytt.

I kampen mot overvekt og fedme trenger vi politikere som vil angripe utfordringen ved å se på nye løsninger, og som omsetter politisk vilje til konkret handling. Vi vet at pris og tilgjengelighet er de to faktorene som påvirker vår forbrukeratferd mest. Tilgangen til sunne mat- og drikkevarer og fysisk aktivitet kan næringslivet og de frivillige organisasjonene løse. Men å gjøre det billigere å ta sunne valg enn usunne valg, det er et politisk spørsmål.

I morgen legger regjeringen frem statsbudsjettet for 2015. Det er på tide at landets politikere lar det lønne seg for lommeboken å velge sunt. Jeg oppfordrer derfor Siv Jensen og Bent Høie til å gjøre det vi vet virker: Ta prismekanismen i bruk for å bedre folkehelsen. Vi har ikke råd til ikke å gjøre dette nå!

 

1. Fjerne avgiften på sukkerfri brus

I 2013 fikk vi i oss 38 000 tonn raffinert sukker fra brus og saft. Det tilsvarer 7,5 kilo per innbygger. I dag er det sukkeravgift både på sukkerfri brus og vanlig sukkerholdig brus. Og avgiftssatsen er helt lik, 3,12 kroner per liter, selv om vi vet at lettbrusen er et sunnere og langt mindre kalorifattig alternativ enn sukkerholdig brus. Vi mener at regjeringen må redusere eller fjerne avgiften på sukkerfri brus. Det vil stimulere forbrukerne til å velge kalorifrie alternativer som kan redusere sukkerinntaket dramatisk. For å kompensere for statens inntektstap, kan man heller øke avgiften på sukkerholdig brus tilsvarende.

Dette er ikke et nytt forslag. Allerede i statsbudsjettet for 2006 foreslå daværende finansminister Per Kristian Foss å fjerne avgiften på lettbrus. Etter valget la den rødgrønne regjeringen forslaget i skuffen fordi de mente det var usikkerhet rundt helsevirkningene av kunstige søtstoffer som aspartam. Det er det ikke nå lenger: Det europeiske matsikkerhetsorganet EFSA, konkluderte i en omfattende risikoanalyse i 2013, basert på 30 års forskning, at søtstoffene som i dag benyttes i drikkevarer som saft og brus, ikke innebærer noen helserisiko. Dette støttes også opp av den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet sine vurderinger fra 2007 og 2013.

 

2. Fjerne momsen på frukt og grønt

En stor andel frukt og grønt er vesentlig i ethvert sunt kosthold. Dessverre ser vi at det norske kostholdet fremdeles henger sammen med status og inntekt. Dagligvarebransjen har de siste årene gjort mye for å fremheve frukt og grønt, både gjennom butikkplassering og hard priskonkurranse. Nå må også myndighetene bidra konkret. Stadige «Fem om dagen» -kampanjer er ikke nok. Ved å fjerne momsen på frukt og grønt vil vi gjøre varene billigere, og mer tilgjengelig ? ikke minst for dem som handler med en slunken lommebok.

 

3. Gjøre all trening betalt av arbeidsgiver skattefri

Bevegelse og aktivitet er en av to faktorer som er avgjørende for folkehelsen. Trening, enten den er gratis, betalt av arbeidsgiver eller av egen lomme, er en nødvendighet for et friskt og godt liv.

I dag er det et kronglete regelverk som definerer hvordan trening betalt av arbeidsgiver skal beskattes. Man kan for eksempel trene skattefritt i bedriftens eget treningsrom eller på helsestudio om det leies til fellestreninger. Men dersom bedriften betaler treningskortet ditt på Sats eller årsavgiften i fotballklubben, må du skatte. Vi mener det er utelukkende positivt at mange arbeidsgivere betaler sine ansatte treningsmedlemskap og tilrettelegger for trening i arbeidstiden. Et enkelt og godt tiltak for å forenkle hverdagen for norske bedrifter, og ikke minst styrke treningsviljen, vil derfor være å fjerne fordelsbeskatningen på trening betalt av arbeidsgiver.

 

God folkehelsepolitikk handler om å legge til rette for at folk selv kan ta sunne valg i hverdagen. Men det er ikke nok å oppfordre til å ta sunne valg når det kommer til valg av mat, drikke og trening.

Oppfordringen bør være i form av konkrete insentiver, ikke pekefingre.

Norske politikere kan ikke lenger sitte stille og se på at nordmenn blir stadig feitere. Vi har ikke råd til å vente lenger, nå må vi handle, og det er på tide å appellere til lommeboken. Det bør klinge godt i de borgerlige partienes ører.